Fødselen

Har bestemt meg for å dele dagen da Sander kom til verden med dere :) Men om du er gravid eller er følsom for å høre ting slik de er, så ikke les mer!Nå er du advart! ;) hehe.. Skal i hvertfall forklare det jeg husker så godt jeg kan ;)

Dagen før vi dro til sykehuset! Følte meg bra STOR!!

14.09.10 var jeg og kjæresten på overtidskontroll på UNN, der vi skulle sjekke at alt var i orden med lille gullet og estimere hvor stor han var og da sa hun som tok kontrollen at han var værtfall 4 kg og alt var klart for å bli satt i gang neste dag..

15.September hadde jeg time for å bli satt i gang siden Sander trivdes så godt inni meg og ikke ville ut ;P

Kl. 11.00 var vi i Tromsø på UNN, og kl.12.00 fikk jeg tabelettene og ble kontrollert igjen ;) Så var det bare å vente.. Hadde fått fortalt at det kunne gå lang tid for tabelettene ble og fungere...Kunne hende man ble liggende der til neste dag! Men i mitt tilfelle var ikke det tilfelle! Kl 17.00 så hadde jeg 1-2minutt mellom riene mine allerede,så det gikk i raskeste laget, men selv om jeg hadde tette rier..så skjedde det ikke så mye der nede.. Hadde ganske lenge 3 cm åpning. Synes det var fryktelig slitsomt at ingenting skjedde,men at man hadde tette rier konstant.. Fikk til slutt en sprøyte(husker ikke hva den heter) for og roe ned riene litt,så jeg kunne få puste litt.. Men den hjalp bare en halv time ca! I ett-to tiden på natten hadde jeg fått 5 cm åpning,

hvor jeg forlangte epidural for å få hvile og de var heldigvis enig om at nå var det behov for det.Jeg var så sliten og hadde så ondt...Da fikk jeg heldigvis til og sove en times tid.. Også må jeg si at kjæresten han var så fantastisk flink og støtte meg,være der og gjør ting så bra som de kunne være der og da.Hadde han kunnet tror jeg nok han hadde født for meg xD Syntes så synd på han, for han fikk ikke til å spist og til slutt var han og så sliten at han spydde han og! (etter jeg hadde spydd masse pga jeg var sliten..) Natten kom og var tung,men gikk i grunn fort. Så kom selve dagen og det var bare tyngre og tyngre. Men rundt 13.00 tiden skulle jeg bli kontrollert om jeg hadde fått mye åpning etter jeg hadde sittet på gymballen og rugget mens vannet gikk (det kom mye og masse). Var så sliten at jeg ikke fikk til å sitte meg opp i sengen på ett normalt vis,så jeg krøp opp i sengen med knærne først,også rettet jeg meg opp og satte med på plass slik at de kunne undersøke meg!Og da våknet kjæresten etter en to timers lur. Da ser han tilfeldig der nede og spør jordmoren om det skal være slik, og plutselig tar en av de mange jordmødrene som var der og stikker handen sin i full fart inn i meg. Også trykte de på akuttknappen, jeg skjønte ingenting og begynte å gråte. Ble så utrolig redd for lillegutt som var inni magen <3 Så kom det lege og flere jordmødre. Legen sa bare til meg at vi hadde ikke tid til å bli kjent nå,for nå måtte jeg opp på akutt keisarsnitt for å redde lillegutt. DA BLE JEG SÅÅÅÅÅ REDD!! Skrek og skrek..  Ropte og hylte!! En redsel som er så høy har jeg ike vært borti før! :'( Kjæresten fikk ikke være med opp, og ble stående i gangen og vente.. Stakkars.. han viste ingenting! Og jeg kan nok ikke forestille meg hvordan det er en gang! 7minutt tok det fra de fant ut jeg måtte ta akutt keisarsnitt til Sander var ute! Det som kjæresten så var navelstrengen som hadde kommet seg ut i mellom hode og siden. Den var ikke snurret rundt han eller noe på den måten, men på en eller annen måte har den klart å komme seg ut i det Sander ikke var helt nede og når han da falt på plass har han klemt navelstrengen slik at han ikke fikk blod og oksygen.. Jeg hadde vist en navelstreng på en 105cm og den skal normalt være på 65-75cm.. 

Laaaang med andre ord! 

Kl. 13.21 ble Sander født, han var 4440gr og 56cm lang, og hodeomkretsen var 39,8! Stor baby med andre ord!! :D Men det skal vi være glade for, siden navelstrengen kom i klem, var Sander borte i 3 minutt! :( 

Og måtte da bli lagt i nedkjøling for å unngå hjerneskader.. Så når jeg endelig våknet opp fra narkosen, 

var jeg så redd.. Våknet opp helt alene og viste ikk hvor verken Sander eller kjæresten var. Kjæresten var da nede å fikk se Sander(mens han ble tilkoblet en hel masse ledninger og slikt. Samtidig tok han bilde av han,slik at jeg fikk se!Når han endelig fikk høre at jeg var våken, kom han opp med en gang og viste meg han og ville ikke fortelle meg alt siden jeg var ganske så hysterisk redd akkurat med det første når jeg våknet. Det og ikke vite nøyaktig hva som skjer med din lille baby er en 

grusom følelse. Men heldigvis var det mange flotte og ikke minst flink mennesker som jobbet på intensiven der han lå <3 Kjæresten fikk heldigvis bo på sykehuset sammen med meg under alt, vi var totalt 13 dager på sykehuset. 3 døgn lå Sander til nedkjølingfor å unngå skader på sin hjerne, og etter det måtte de trappe sakte ned på medisinene han fikk! Første gang jeg fikk holde han var på 

8'ende dag. Har alltid følt at det var en av de tingene man savnet mest mens man var på sykehuset. Det og selv bo på en ett lite rom med tung luft og samtidig fikk man ikke nyte det å bli forelder med en gang og måtte til en annen avdeling for å se han! Å i starten var ordentlig vondt å se han ligge der.. Kanskje du skjønner når du ser bilde av hvordan jeg så han hver dag i starten. Merker det er enda vondt å tenke på alt som skjedde.. Men er EVIG takknemmelig for at ting til slutt gikk så bra som det har gjort.

Var vell mest redd for at han skulle få hjerneskader.. Hadde selfølgelig elsket han minst like mye,men alle vil vell ha en frisk og rask unge <3 Sander er perfekt, en smilende og fornøyd unge <3 Som jeg absolutt ikke vil være foruten. Fikk forresten ett bilde hos de som hadde med Sander å gjøre utskreven for å ha på nattbordet mitt <3 

Pga alt som skjedde under fødselen og med Sander så er jeg veldig redd for å bli gravid igjen!
Håper virkelig med tiden at det endrer seg siden vi har lyst på en til etter hvert!
Men om jeg ikke får keisarsnitt,så er det nok ikke aktuelt en gang!
Det har lagt dype spor i meg! Og jeg er nok mer redd for Sander enn jeg bør være.
Overbekymret til tider!

Slik lå han når han lå til nedkjøling på intensiven.

Oppi alt dette må jeg fortelle om noe ganske komisk(mulig man må ha vært der før å skjønne..)

Dagen etter vi hadde fått Sander var jeg enda ganske så rotete av meg.. Fikk besøk av Anja(søstren til Andreas) og hennes kjæreste, de pratet og pratet.. også skulle jeg svare.. haha^^ pratet som bare det, helt til jeg plutselig sov.. så våknet jeg igjen og fortsatte samtalen akkurat der jeg slapp :p Helt sykt.. Var egentlig tom for energi, og hadde behov for å sove ut.. men godt med besøk og i samme tid!

Og en ting til.. når jeg våknet opp fra narkosen så lå jeg alene i en gang der det var plass til to senger, men istede for den andre sengenstod det en kopimaskin der.. og leger..sykepleiere i fleng kom å kopierte.. det var vell ikke mer enn 3-4 stk som hadde kommen for å kopiere.. til slutt var jeg så sint og lå og kjeftet på alle som kom å kopierte.. og svigersøsteren min bare sa til alle; "Hun er egentlig ikke slik..hun er ganske høfflig og snill" haha.. til slutt kom de med ett forheng,så jeg skulle slutte og klage :p Husker ingenting av dette 

før kjæresten fortalte meg det!.. Jaja.. Hva gjør man ikke når man er "borte vekk".. 

På dette bildet er det første gang jeg holder han slik man skulle ha gjort da han kom til verden, han er vell en 10 dager her! Hadde ikke 

tenkt så mye på det før jordmoren som hadde holdt hode oppe da det ble akutt KS kom for å prate med meg og sa at det var viktig for både

meg og han at vi fikk den kontakten. Dette var første dag vi fikk han inn på rommet sammen med oss <3

Slenger med ett bilde av vår søteste pus, Mira : 

(Tatt idag)

Her koser hun seg virkelig <3

Håper virkelig ikke dere synes dette ble for langt.. Er vanskelig å få satt ord på alt som skjedde.. Kunne nok skrevet enda mer!

Sander er syk om dagen, har en stygg hoste og er ikke mye fornøyd!

På det første er han ikke fornøyd for han hostet og hostet!

På det andre hadde vi fått nok varme i leiligheten og nettopp gitt han babymassasje!

Så han lå og slappet av! :)

Håper han blir rask frisk igjen for den hosten er så vond og var hos legen i dag..

Han har kun en infeksjon som ikke kan gjøres noe med!

Hugs <3